I desember 2013 drømte jeg at pengene plutselig var blitt verdiløse. Og jeg som ikke hadde regnet med noe slik! Jeg så for meg en diger haug med penger, alt var ubrukbart. Nei, jeg spurte om noen kunne ta vare på myntene for meg. De kunne jo smeltes om og selges for kilopris. Dernest så jeg tydelig et grønt dokument med navnet på en person jeg kjenner. De neste momentene i drømmen var Testpenger.
Ny Internasjonal Valuta NIV
Folk beholdt sine eiendommer, men altså ikke pengene.
Etter denne drastiske drømmen begynte jeg å tenke, og husket følgende sanne historie:
Etter 2. verdenskrig, høsten 1949, flyttet mor og far med familien fra Norge til Nord-Tyskland. Far var med å passe på tyskerne som jo hadde tapt krigen. Mens vi bodde der fortalte mor og far meg at 22. juni 1948 ble plutselig Vest-Tysklands penger verdiløse. Alle tyskere som ikke bodde i Øst-Tyskland, det som Sovjer-russerne hadde okkupert, fikk den dagen utlevert et beløp i en helt ny myntenhet som ble kalt Deutsche Mark eller D-mark. Alle fikk den samme summen. De gamle pengene ble plutselig ubrukelige, over natten. De kunne i prinsipp veksles til den nye myntenheten, men de hadde liten eller ingen verdi.
En del kristne er opptatt av at noe slik kan hende igjen. Ja vi har sett diverse tegn på valutakriser og økonomisk sammenbrudd de siste årene. Men behøver vi kristne å frykte? Behøver vi kristne å ta ut pengene fra banken? Veksle alt vi kan få tak i til gull? Behøver vi å lagre opp store mengder mat?Disse som holder på med slik glemmer Guds løfter, og de skjønner heller ikke hva som holder på å skje: Det er ikke storkapitalen som driver sitt store spill og eventuelt prøver å få tak i alle pengene, eller å slå landene konkurs. Nei, det er Herren som begynner å ryste alle folkeslag:
Haggai 2,6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land. 7 Jeg vil ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud. 8 Sølvet er mitt, og gullet er mitt! sier Herren, hærskarenes Gud.
Salme 2 skildrer makten til Messias, også kalt Jesus Kristus. Faderen sier til han:
Salme 2, 8 Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.
Dessuten har vi alle eksemplene og løftene i skriften angående overnaturlig mat, overnaturlige penger osv.
Jeg tror at selv de rike og mektige på jorden vil havne i all slags nød etter som endetiden ruller fram ustoppelig:
Johannes' åpenbaring 6:15: Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte sig i hulene og imellem berghamrene, 16: og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
Jeg tror at det kan bli farlig å være rik, å eie noe, for de sultne og de misunnelige vil ha det du har. Det eneste trygge er alltid å være totalt avhengig av Herren, å lytte til hans ånd, å lytte til Herrens gode råd og lyde hans befalinger.
Matunder i Nord-Korea
Jeg husker vidnesbyrdet fra Gösta Öhman, en Guds mann og misjonær fra Koreakrigens tid. Etter at kommunistene tok Nord-Korea, sluttet pengene fra Sverige å komme. En dag banket en fattig koreaner på døra. Jeg har 11 barn. De sulter. Kan jeg få mat? Nei, sa Gösta. Vi har ikke en gang nok til oss selv. Han tenkte på det lille som var igjen i bunnen av den siste ris-sekken.
Etter dette fikk Gösta en visjon, et syn: Han så for seg historien om profeten og den fattige enken som laget i stand et siste måltid før hun og sønnen skulle begynne å sulte og til slutt dø av sult. Da kom profeten inn i bildet. Etter Guds befaling sa profeten: Stek først et lite brød til meg, så kan du lage i stand til deg og gutten etterpå. Hun visste at det da ikke ville bli nok til at hun og sønnen kunne bli mette. Likevel var hun lydig. Dermed ble melkrukka aldri dom, og oljeflaska manglet aldri olje. Hun, sønnen og profeten overlevde hungersnøden ved et mirakel. Hele tiden mens Gösta så denne visjonen, sto det skrevet øverst i synsfeltet: Dela med dig eller dö (Del med andre eller dø).
Neste gang mannen med de 11 sultne barna kom på besøk, fikk han forsyne seg fra ris-sekken. Ryktet gikk, for Gösta sparte ikke, og sekken ble ikke tom. Over en periode på noen få måneder kom flere tusen mennesker til Gösta og fikk mat. Gud er mektig nok til å holde sine barn oppe. Det står jo: Salmene 37:25: Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
Private matlagre er unødvendig
Derfor tror jeg ikke på «gode råd» om å lagre opp mat. I USA skal det være plenty med folk som har tilfluktsrom i hagen, og der har de lagret massevis med hermetikk osv i årevis. Jeg tror mere på å være barmhjertig. Om du har for mye av noe, så gi det heller bort til de fattige, de som trenger det her og nå:
Matteus 5:7: Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.
Jeg sakser litt fra nettstedet http://posttribnetwork.org/pages/storeup/ som igjen siterer følgende:
Matteus 6, 19-34:
19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være.
Legemets lys
22 Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. 23 Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!
Gud og Mammon
24 Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon*.
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! 29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere - dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! 34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
En annen ting er at Josef i Egypt samlet store mengder korn fra de 7 gode årene og lagret til de 7 dårlige årene. Det Josef gjorde var basert på 2 drømmer som makthaveren hadde, og drømmene ble tydet av en profet, nemlig Josef. Merk også at Josef ikke var opptatt av å sikre bare seg selv, men av å redde et helt land, ja alle nabolandene som ble rammet av de samme uårene. Mange av dem som nå for tiden samler opp mat, gull, eiendommer mv er bare egoister. De tenker på seg og sine.